Tarmpermeabilitet Lekk tarm analyse

Lekk tarm analyse undersøker to uavhengige biomarkører som kan være involvert ved økt tarmpermeabilitet eller såkalt «lekk tarm». Den mest brukte markøren for økt tarmpermeabilitet («lekk tarm») er serum proteinet Zonulin. Zonulin er et annet navn for proteinet pre-haptoglobin-2, en forløper til haptoglobin-2-molekylet. Molekylet er funnet å påvirke de tette bindingene mellom epitelcellene i tarmen. Observasjonsstudier har vist høye serumkonsentrasjoner av dette molekylet hos pasienter med tarmsykdom sammenliknet med friske individer. Kunnskapsgrunnlaget om zonulin og dets virkningsmekanismer begrenset, og observasjonsstudier kan ikke si noe om årsaksforhold.

Den andre biomarkøren som benyttes er Lipopolysakkarid-bindende protein (LPS). LPS er et protein som har en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner forårsaket av visse typer bakterier, spesielt gramnegative bakterier. LPS er en komponent som finnes på overflaten av gramnegative bakterier, og det kan utløse en kraftig immunrespons når det kommer inn i kroppen. LPS kan også påvirke tarmpermeabilitet ved å utløse inflammatoriske reaksjoner som kan svekke tarmbarrieren. Dette kan potensielt føre til økt «lekk tarm» og relaterte helseproblemer.

Det er videre viktig å påpeke at verken spesifisitet eller sensitivitet for zonulin og LPS er gode nok til å stille diagnoser ut fra denne biomarkøren alene. Den må alltid tolkes i sammenheng med klinikken og andre analyser som f.eks. IgG matanalyser, UriPeptider, SIBO og tarmflora undersøkelser.

Indikasjon/brukes ved

Å vurdere tarmpermeabilitet kan være viktig i en rekke kliniske situasjoner og tilstander, spesielt når det er mistanke om problemer knyttet til tarmhelsen og immunsystemet. Her er noen indikasjoner der det kan være relevant å undersøke tarmpermeabilitet:

Mage-tarmproblemer: Pasienter med symptomer som kronisk diaré, oppblåsthet, magesmerter, irritabel tarm-syndrom (IBS) eller inflammatorisk tarmsykdom (som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) kan ha økt tarmpermeabilitet. Dette kan bidra til å forstå den underliggende årsaken til symptomene. Allergier og autoimmun sykdom: Det er en økende interesse for sammenhengen mellom tarmhelse og autoimmune lidelser samt allergiske reaksjoner. Høy tarmpermeabilitet kan tillate uønskede stoffer å passere gjennom tarmen og mulig utløse eller forverre slike tilstander.

Leversykdommer: Pasienter med leversykdommer kan ha endringer i tarmpermeabilitet som kan påvirke leverens funksjon og ytterligere komplisere deres tilstand. Infeksjoner: Tarmpermeabilitet kan være økt under visse infeksjonssykdommer, spesielt de som påvirker tarmen direkte. Dette inkluderer tilstander som Clostridium difficile-infeksjon og parasittinfeksjoner.

Autoimmune tarmsykdommer: Tilstander som cøliaki kan føre til skade på tarmbarrieren og økt tarmpermeabilitet. Det er viktig å vurdere tarmpermeabilitet for å diagnostisere og overvåke slike tilstander. Metaboliske syndromer og fedme: Det er noen indikasjoner på at høy tarmpermeabilitet kan være assosiert med metabolske problemer og fedme. Undersøkelse av tarmpermeabilitet kan være relevant i slike tilfeller.

Immunsystemproblemer: Pasienter med svekket immunsystem, som de med HIV eller immunsvikt, kan være mer sårbare for komplikasjoner knyttet til økt tarmpermeabilitet. Kronisk betennelse: Høy tarmpermeabilitet kan bidra til vedvarende lavgradig betennelse i kroppen, noe som kan være knyttet til en rekke helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdommer. Det er viktig å merke seg at tarmpermeabilitetstester kan være utfordrende å tolke, og det er fortsatt mye forskning som pågår på dette området. Behandlingen for høy tarmpermeabilitet kan variere avhengig av den underliggende årsaken, og den bør veiledes av en kvalifisert helseperson.

Biomarkører som inngår

Zonulin og Lipopolysakkarid-bindende protein (LPS).

Lurer du på hvilken analyse som er riktig for deg?

Hvis du lurer på hvilken analyse som er riktig for deg i forhold til dine plager, hjelper vi deg gjerne med å velge aktuell analyse for deg og dine helseplager. Her kan du lese mer om vår preanalytisk veiledning

Praktisk informasjon